Studielivskvalitet og psykososialt læringsmiljø

Jeg synes Hilde Larsen Damgård sitt uttrykk “Studielivskvalitet” er veldig fint.

Det binder sammen studielivet og livskvaliteten - og helt konkret “liv” midt i studiekvalitet.

Ofte snakker vi om studiekvalitet som noe vi på universitetet driver med, og livskvaliteten er studentens sitt ansvar, der samskipnadene har egne tilbud for de som strever.
Nietzshe sier at “Den som vet hvorfor han lever, kan holde ut et nesten hvilket som helst hvordan.”

Vi vet at for studentene er dette i stor grad er riktig - og relevans er et nøkkelord.

Men relevansen kan også være for selve livet. Og hvorfor skal de være nødt til å “holde ut”?

Vi har mange dyktige undervisere som både legger til rette for god læring i undervisningen sin, samtidig som de bidrar til gode rammer for studentenes liv under studiet. Jeg vet at mange er engasjert i dette temaet, og vil gjerne vite om flere!

Post gjerne eksempler nedenfor her. En dag har vi kommet til :100:

1 Like

På Læringsfestivalen 2020 fikk vi to gode, helhetlige tilnærminger til hvordan underviser kan bidra til studentenes studielivskvalitet og psykososiale læringsmiljø:

Hilde Larsen Damsgaard, USN: Studielivskvalitet, svarte skjermer og digitale læringsomgivelser

Ingrid Lund, UiA: Underviserrollens møte med studenters ensomhet på veien mot en inkluderende pedagogisk praksis

Ida Serneberg, Noroff: Digitalt samarbeid på tvers av land og campus

Den siste tittelen kan virke litt på sida av temaet, men det var 20 fabelaktige minutter, med blant annet konkrete eksempler på aktivteter som gir “kreativ, trygg og relasjonell undervisning”.

Arne Holte har etablert “De syv psykiske menneskerettigheter”.
Disse har helt tydelige og inspirerende koblinger til læring, både individuelt og i fellesskap.
Jeg har klippet dem fra Nasjonalt kompetansemiljø om utviklingshemming, som også beskriver fem veier til å lykkes. Dette gjelder alle! :smiley:

  • Identitet og selvrespekt: Følelsen av at du er noen og at du er noe verdt.
  • Mening i livet: Følelsen av at du er del av noe som er større enn deg selv, at det er noen som trenger deg. Det kan være familien, venner, barnehagen, skolen, nabolaget, jobben, eller en organisasjon. Du kan også hente denne følelsen fra religion eller filosofi.
  • Mestring: Følelsen av at du duger til noe, at det er et eller annet du får til. Det er nesten det samme hva det er, bare det er noe.
  • Tilhørighet: Følelsen av at du hører til noen, at du hører hjemme et sted.
  • Trygghet: Følelsen av at du kan tenke, føle og utfolde deg uten å være redd. Kanskje ikke alltid, men som oftest.
  • Deltakelse og involvering: Følelsen av at det faktisk spiller en rolle for noen andre hva du gjør eller ikke gjør.
  • Fellesskap: Følelsen av at du har noen som du kan dele tanker, følelser og erfaringer med, noen som kjenner deg, som bryr seg om deg og som du vet at vil passe på en når det trengs. Du er ikke alene. (Holte, A., Norsk Psykologiforening, 15.06.2015)

world-childrens-day-520272_640
Image by Gerd Altmann from Pixabay