Hybridundervisning, der studentene deltar samtidig på nett og fysisk, ble svært aktuelt under pandemien. Flere aspekt førte til at ikke alle kunne være fysisk til stede - det var redusert kapasitet i arealene, og studenter med symptomer hadde ikke lov til å møte opp.
(Hvorfor man valgte å gjennomføre fysisk undervisning for enkelte, når ikke alle kunne delta, og det var plass til å gi alle likeverdig tilbud på nett, var mer utydelig argumentert. (Dette ble et sleivspark som ikke er vesentlig for videre argumentasjon, men minn meg gjerne på i kommentarfeltet hvorfor dte var så viktig å få enkelte studenter fysisk til stede)).
Vi ser at det fortsatt er ønsker om å drive med hybridundervisning, men det er noe uklart hva som er drivere av dette. Det kan være tre grunner:
- Studentene velger å delta via nett
- Studentene må delta via nett pga sykdom, praksis eller annet
- Det er fortsatt ikke plass til alle studentene slik at de må alternere på å delta nettbasert
Det går nå en diskusjon om å få studenter tilbake på campus, gjerne ved å gjøre det obligatorisk, som startet allerede før epidemien var over.
Det krever god pedagogisk-teknisk kompetanse og mye merarbeid å gjennomføre en hybrid undervisning som er likeverdig for både “fysiske” og “nettbaserte” studenter. Det kan legges til rette slik at det blir best for nettstudentene også - det fysiske er ikke nødvendigvis best.
Og nettopp dette at det skal være likeverdig tror jeg det vil være nyttig å gjøre en avklaring på. Dersom studentene ikke kan delta, og kan sies å ha krav på å delta i undervisningen, bør man bestrebe seg på å gjøre opplegget likeverdig. Og om mer enn 10 % av klassen er i praksis eller forhindret av andre grunner, ville mitt råd være å gjøre hele undervisningsøkta nettbasert.
MEN der studenten selv velger å delta nettbasert, bør det være greit å gi dem tilgang til undervisningen via videooverføring, og kanskje med en mulighet for å stille spørsmål på chat som underviser eventuelt kan velge å besvare i plenum.
En slik forventningsavklaring kan hjelpe både undervisere, som kan slippe merarbeid som studentene ikke “fortjener” eller “har krav på” eller “får utbytte av”.
OG den kan være nyttig for studentene, som med god samvittighet kan bli hjemme, dersom de for eksempel tenker at “dette kan jeg 80 % av, så jeg trenger ikke full pakke med frontalundervisning, gruppearbeid og diskusjon med faglærer som jeg får når jeg møter opp”.