Forelesninger er en vanlig undervisningsform ved høyere utdanning, og i følge Diane L. Pike (2019) er problemet med forelesninger at de kan være “… dårlige, for mye av forelesninger og forelesninger for feil formål. […] Hvorvidt det foreleses 20 eller 80 prosent av en forelesningsøkt eller et helt emnekurs, er det som teller at det foreleses slik at studentene blir engasjert og lærer; en slik tilnærming til forelesninger er kjent som interaktive forelesninger. […] Utført på en god måte er forelesninger en verdifull måte å etablere forholdet mellom mennesker og ideer, engasjere med nytt materiale, modeltenkning, og skape et klassemiljø som fungerer.” (Pike, 2019, oversatt fra engelsk)
Først og fremst:
Blir læringsmålet oppnådd med forelesning som undervisningsform?
Anbefalt praksis under forelesning:
- Sørg for at studentene er informert om tema og forberedelsesmaterialer før forelesning
- Bruk alltid en mikrofon under forelesning
- Legg til jevnlige skrivepauser, 7-15 sekunder, under forelesning, ikke glem at de som lytter også tar notater
- Vær oppmerksom på hvordan du legger frem innholdet, unngå detaljert tekst på lysbildene ettersom studentenes kognitive prosessering vil bli påvirket dersom de mister muligheten til å skrive det foreleseren presenterer med egne ord
- Del ut ufullstendige materialer, slik at studentene kan skrive deres forståelse med egne ord - kombiner det med samarbeidsaktiviteter der studentene organiseres i grupper slik at de kan sammenligne deres notater og diskutere deres felles forståelse av temaet som ble forelest
- Legg til rette for høy kvalitet av studentinteraksjon under forelesning (og nei, høy kvalitet av studentinteraksjon inkluderer ikke å spørre studentene om de har noen kommentarer eller spørsmål…)
For flere tips, se liste med plenumsaktivteter.
Gjesteforelesninger
- Inviter en spesialist til en online eller på-campus forelesning for studentene dine for et relevant tema
- Sørg for at gjesteforeleseren vet om sitt målpublikum, og del informasjonen om råd som er listet over
Instruksjon om forelesningsstrategier
Kilde: https://www.cmu.edu/teaching/designteach/design/instructionalstrategies/lectures.html
… forelesninger fungerer best når de dekker aktuelle læringsmål, som:
- å overføre banebrytende informasjon som supplerer eller styrker lesingen
- å fremme forståelse ved å forklare vanskelige konsepter
- å respondere til misforståelser eller vanskeligheter hos studentene
- å skape eller engasjere interesse for et nytt område
- å skape informasjon på tvers av en rekke/variasjon av materiale
- å overtale
Først når det aktuelle læringsmålet er etablert, så er det fire faktorer som står frem som svært viktige (McKeachie 2001, Nilson 2003):
- Strukturering av forelesningen
- Fange og holde studentenes oppmerksomhet
- Inkorporere interaktivitet inn i forelesningen
- Holde forelesningen
1. Stukturering av forelesning
Forskning har identifisert flere viktige strukturelle kjennetegn som styrker effektiviteten av forelesninger. Disse kjennetegnene har kognitive og motiverende funksjoner, som gjør dine forklaringer mer forståelige og mer engasjerende.
- Start med en introduksjon, disposisjon, agenda eller visuell representasjon av forelesningen. Disse mekanismene lar studentene få vite hva du kommer til å dekke i løpet av den neste timen, hvordan materialet for dagen henger sammen med tidligere og fremtidig materiale, og hvorfor det er verdt deres tid å engasjere seg i og forstå innholdet. De kan også gi studentene et organisert rammeverk som de kan bruke for å behandle informasjonsflyten i all dens detalj.
- Inkluder tekstbokser og overganger. Disse er markører som tydelig signaliserer viktig, eller utfordrende, eller kontraintuitive punkter (f.eks. “dersom du kun husker én ting fra dagens forelesning, så burde det være dette”, eller “følg med nå, fordi dette er vanskelig”). De kan også signalisere overganger fra et undertema til det neste (f.eks. “vi har dekket det grunnleggende tilfellet, la oss nå se på noen generaliseringer”), fra generell teori til et eksempel, eller fra konkrete observasjoner til abstraksjoner, og så videre. Som nybegynnere trenger studentene hjelp med å navigere innholdet, og disse markørene hjelper dem med å organisere informasjonen.
- Bruk en rekke eksempler. Eksempler eller analogier gjør at materialet blir mer forståelig fordi de kobler sammen innholdet til ideer som studentene allerede er kjent med, og aktiverer deres tidligere kunnskap og skaper mer robust representasjon av kunnskapen hos studentene. Gitt et mangfoldig miljø av studenter på campus, inkludert internasjonale studenter, så er det viktig å bruke varierte eksempler fra forskjellige felt slik at studentene mer sannsynlig kan resonnere til minst ett eksempel. Eksempler og analogier fungerer best når de blir fullstendig konkretisert og begrensningene i hvert eksempel er påpekt, ellers risikerer studentene å trekke feilaktive slutninger.
- Inkluder jevnlige oppsummeringer." Som nybegynnere vil ny kunnskap som studentene mottar i dine forelesninger kunne oppleves som noe overveldende, og jevnlige oppsummeringer hjelper med å lette på informasjonsmengden og muliggjør for studentene å dele opp informasjonen slik at den blir enklere prosessert.
- Bring forelesningen til en slutt. "Konklusjonen styrker forståelsen, samt at den indikerer at noe verdifullt ble oppnådd under forelesning. Gode avslutninger kan være sammendrag av forelesning (enten gitt av foreleser eller student), en cliffhanger for neste forelesning, eller tankevekkende spørsmål som oppstår naturlig fra det som nettopp har blitt forelest.
2. Fange og holde studentenes oppmerksomhet
Forskning på studentoppmerksomhet i forelesninger har demonstrert at oppmerksomhetsnivået naturlig varierer underveis i en forelesning på forutsigbare måter. Oppmerksomheten er stor de første minuttene, så faller den ned og holder seg konstant resten av forelesningen. Mot slutten av forelesningen øker oppmerksomheten noe, med noen svingninger, ifølge grafen under (Bligh, 2000):
Implikasjonen av funnet for undervisning er at forelesere må med jevnlig mellomrom fange og gjenopprette oppmerksomheten hos studenten. Flere av forslagene over vil tjene denne funksjonen (f.eks. eksempler, jevnlige oppsummeringer, instruksjonssignaler som ber om oppmerksomhet eller signaliserer en overgang). I tillegg vil disse teknikkene sannsynligvis vekke oppmerksomhet:
- Legg vekt på relevans. Å koble materialet ditt til aktuelle begivenheter, popkultur eller studentinteresser øker studentmotivasjonen.
- Vis din entusiasme for emnet. Dette kommuniserer implisitt at hvis du er entusiastisk om emnet, så vil det være verdt å vie oppmerksomheten til forelesningen.
- Bruk humor på riktig måte. Humor har en kraftig motiverende effekt. Å ta med tegneserier til klassen eller å legge til vitser i forelesningen vil garantert fange studentenes oppmerksomhet. Vær imidlertid forsiktig å bruke humor som kan være støtende for noen studenter eller noen grupper.
- Koble forelesninger til vurderinger. Å fortelle studentene at et spesifikt segment av forelesningen vil være hjelpsom til en utfordrende hjemmelekse, en prøve, eller et prosjekt, vil sette i gang studentenes oppmerksomhetsmønstre.
- Involver studentene aktivt i forelesningene dine. Hvis du skaper en forventning i klassen om at studentene ofte vil bli bedt om å delta, vil de bli mer fokuserte på materialet. Dessuten vil aktivt engasjement skape sterkere og mer meningsfull representasjon av kunnskap hos studentene.
3. Bygge interaktivitet inn i forelesningen
Utover de åpenbare måtene å gjøre studentene mer aktive på, som å stille eller motta spørsmål, har forskning identifisert flere aktiviteter som produktivt bryter opp forelesningen (David, 1993):
- Ta en pause for å stille et “tankeproblem”. Gi studentene tilstrekkelig tid til å reflektere og skrive et svar (1-2 minutter). Du kan be studentene om å diskutere svarene, eller samle inn anonyme svar for å få en indikasjon på forståelsesnivået i klassen.
- Tildel korte oppgaver til grupper på to eller tre. Studentene kan jobbe sammen om å definere begreper, lage eksempler for et konsept, løse (eller sette opp) et problem, eller svare på “hvorfor”- eller “hvordan”-spørsmål. Etter omtrent 5 minutter, kan du kalle på noen tilfeldige studenter som kan snakke på vegne av sin gruppe.
- Reserver en liten del av forelesningsøkten slik at studentene kan møte gruppemedlemmene sine. I emner som involverer gruppeprosjekter kan du være tilgjengelig for korte møter og identifisere grupper som kan ha det vanskelig.
- Be studentene om å brainstorme eller lage lister. Denne metoden er spesielt effektiv når du kan trekke på felles kunnskap, aktuelle hendelser eller nylig diskuterte konsepter.
- Be om spørsmål fra studentene. I veldig store klasser kan du be studentene om å skrive ned deres spørsmål og levere dem inn til deg. Avhengig av antall og type spørsmål kan du svare på dem umiddelbart, i neste time eller på informasjonssida til emnet.
- Reserver jevnlig en del av forelesningsøkten til diskusjon (15-30 minutter). Se diskusjon
- Vurder å inkludere diskusjon av en casestudie. En god case er basert på virkelige hendelser, har elementer av konflikt, fremmer empati med sentrale karakterer i hendelsene, krever en beslutning eller en handlingsplan, og oppmunterer studentene til å tenke og ta stilling. Du kan inkludere korte caser i en forelesning uten at studentene har måttet forberede seg i forkant.
- Gi tid til studentene til å skrive ned oppsummeringer av nøkkelpunkter fra forelesningen. Disse oppsummeringene kan gjennomgås uten karaktersetting for å vurdere studentenes forståelse, og du kan bruke dem til å forstå og svare på studentens misoppfatninger.
- Bruk programmer som Mentimeter or “Clickers.” Denne teknologien viser studentenes svar på dine spørsmål på skjermen, slik at du kan få oversikt over deres forståelse som helhet.
4. Holde forelesningen
I tillegg til å ha ferdigheter innenfor offentlig tale, er det mange andre variabler som påvirker hvordan studentene vil motta eller respondere til dine forelesninger. Her er en liste av metoder som kan hjelpe deg med å styrke presenteringen din av forklaringer:
- Tenk over hvordan du kler deg til timen. Dette er spesielt viktig hvis du er et ungt fakultetsmedlem som er opptatt med å etablere deg selv som en autoritativ figur foran studentene. Med formelt antrekk kommuniserer du ekspertise og selvtillit til studentene, men konteksten spiller også en rolle (f.eks. en forelesning på en handelshøyskole vs. et kunststudio eller kjemilab).**
- Finn roen før timen. Noen trenger å slappe av før de går inn i en forelesningssal for å ‘‘opptre’’. Dersom det er et problem for deg, så unngå å planlegge noe rett før timen slik at du har tid til å finne roen.
- Bryt isen. Planlegg å komme til klassen noen minutter før for å hilse på studentene når de kommer. Dette skaper en vennlig atmosføre og indikerer for studentene at du er imøtekommende.
- Bruk ALLTID en mikrofon. Du er nødt til å sørge for at alle studentene kan høre deg.
- Snakk rolig. Forklar tydelig nøkkelpunktene dine, og gå gjennom dem saktere enn det du ville ha gjort enn gjennom en anekdote.
- Følg med på dine bevegelser. Ikke bli for statisk: forlat kateteret. Samtidig må du ikke virke panisk ved å gå for mye.
- Få øyekontakt med studentene. Dette vil gjøre presentasjonene dine mer effektive, og vil også gi deg en sjanse til å følge med på studentenes ansikter for indikasjoner av forståelse, forvirring, kjedsomhet og så videre. Spesielt hvis du skriver på tavla, snu deg så du er vendt mot studentene når du snakker, og forsikre deg at du har snudd hele veien rundt slik at du ikke neglisjerer en side av klassen.
- Bruk håndbevegelser til din fordel. Forskning viser at de beste håndbevegelsene er de som forsterker poenget du gjør (f.eks. illustrerer tangetlinjer med hendene dine).
Andre kilder: https://cft.vanderbilt.edu/guides-sub-pages/lecturing/
Lectures are a common way of teaching in plenary settings in higher education, and according to Diane L. Pike (2019), the problem with lectures “… is lousy lectures, too much lecture, and lecture for the wrong purposes. […] Whether we lecture for 20 or 80 percent of a class session or an entire course, it matters that we lecture so that students are engaged and learning; such an approach to lecture is commonly understood to be interactive lecture. […] Done well, lecture is one valuable way to establish relationships between people and ideas, engage with new material, model thinking, and create a classroom environment that works.” (Pike, 2019)
First and foremost:
Does the lecture achieve the learning goal for which you decided this was the best pedagogical road to travel?
Recommended practice when lecturing:
- Make sure the students are informed about topic and pre-lecture preparations
- Always use a microphone when lecturing
- Add frequent writing-pauses, 7- 15 seconds, when lecturing, don’t forget to remember that listeners also are note-takers
- Be aware of how you present your content, avoid detailed text on slides as students’ cognitive processing will be affected if they miss out of the opportunity to write what the educator presents in their own words
- Use incomplete handouts, to enable the students to write their understanding in their own words - combine this with collaborative activities where students are organized into groups to compare their notes and discuss their common understanding of the topic being lectured.
- Facilitate for high quality student-interaction when lecturing (and no, high quality student-interaction does not include asking the students if they have any comments or questions…)
For more tips: See the list of plenary activities in this repository
Guest lecturing
- Invite a specialist to an online or on-campus session for your students on a relevant topic.
- Make sure the guest lecturer knows their target audience, and share the information about the advice listed above.
Instructional Strategies for Lectures
Source: https://www.cmu.edu/teaching/designteach/design/instructionalstrategies/lectures.html
… lectures work best when they are in service of the appropriate learning objectives,
such as:
- to transmit cutting-edge information which supplements or enhances reading
- to promote understanding via explanations of particularly difficult concepts
- to respond to student misconceptions or difficulties
- to create or engage interest in a new area
- to synthesize information across a range/variety of material
- to persuade
Once the appropriate objectives for the lecture are is established, four factors stand out as crucial (McKeachie 2001, Nilson 2003):
- Structuring your lecture
- Grabbing and holding students’ attention
- Building interactivity into a lecture
- Delivering your lecture
1. Structuring your lecture
Research has identified several important structural features that enhance the effectiveness of lectures. These features serve both a cognitive and a motivational function, making your explanations more understandable and more engaging.
- Start with an introduction, outline, agenda or visual representation of the lecture. These mechanisms let students know what it is you will be covering in the next hour, how the material for the day connects to previous and future material, and why it is worth their time to engage with and understand the content. They can also provide the students with an organizing framework they can use to process the flow of information in all its detail.
- Include signposts and transitions. These are markers that clearly signal important, or challenging, or counterintuitive points (e.g., “if you only remember one thing out of today’s lecture, this should be it,” or “pay attention now, because this is tricky,”). They can also signal transitions from a subtopic to the next (e.g., “OK, we’ve covered the basic case, let’s look at some generalizations now), from a general theory to an example, or from concrete observations, to abstractions, and so on. As novices, students need help navigating the content, and these cues help them organize the information in their brains.
- Employ a variety of examples. Examples or analogies make the material more understandable because they connect the content to ideas students are already familiar with, activating their prior knowledge and creating more robust knowledge representations in the students’ minds. Given the diversity of students on campus, including international students, it is important to use a variety of examples form different fields so that students are more likely to resonate with at least one example. Examples and analogies work best when they are fully fleshed out and the limitations of each example are pointed out, otherwise students risk making incorrect inferences.
- Include periodic summaries. As novices, the new knowledge students are receiving in your lecture is a heavy load on their working memory; periodic summaries help to ease the load and enable students to chunk the information so that it is more easily processed.
- Bring the lecture to a close. The “conclusion” enhances understanding by providing a synthesis of the material, as well as indicating that something worthwhile was accomplished during the class. Good closings can be summaries of the lecture (instructor- or student-provided), cliffhangers for the next lecture, or thought-provoking questions that arise naturally from what has just transpired.
2. Grabbing and holding students’ attention.
Research on student attention in lectures has demonstrated that attention levels naturally vary during lectures in predictable ways. In fact, attention is high during the first minutes, then it falls down and stays flat for the rest of the lecture. Toward the end of the lecture, attention picks up again, with some fluctuation, according to the following graph (Bligh 2000):
The implication of this finding for teaching is that instructors need to periodically grab and refocus student attention. Several of the suggestions above will serve this function (e.g., examples, periodic summaries, instructional cues requesting attention or signaling a transition). In addition, these techniques are likely to elicit attention:
- Emphasize relevance. Connecting your material to current events, pop culture, or student interests enhances student motivation.
- Show your enthusiasm for the subject. This implicitly communicates that if you are excited abut the material, it must be worth paying attention to.
- Appropriately use humor. Humor is a powerful motivator. Bringing cartoons to class or peppering your lectures with jokes will certainly grab students’ attention. However, be careful not to use humor that is offensive to some students or some groups.
- Connect lectures to assessments. Telling your students that a specific segment of the lecture will help them with a challenging homework problem, the test, or a project, will jumpstart attention patterns.
- Actively involve students in your lectures. If you create an expectation in class that students will often be asked to participate, they will be more focused on the material. Moreover, active involvement will create stronger and more meaningful representations of knowledge in their minds.
3. Building interactivity into the lecture.
Beyond the obvious ways of making students active, such as posing or taking questions, research has identified several activities that productively break the unidirectional flow of the lecture (Davis 1993):
- Pause to pose a “thought problem” Give students sufficient time to reflect and write a response (1-2 minutes). You might call on students to discuss the answers or collect the anonymous responses to get an indication of the range of levels of understanding.
- Assign short tasks to pairs or trios. Students can work together to define a term, generate examples of a concept, solve (or set up) a problem, or answer a “why” or “how” question. You can call on a few students randomly to report for their groups after about 5 minutes.
- Reserve brief segments of class time for students to meet with group members. In courses involving group projects you can be available for short consultations and can identify groups which may be having difficulties.
- Ask students to brainstorm or generate lists. This method is especially effective when you can draw on common knowledge, current events, or recently discussed course concepts.
- Solicit specific questions from students. In very large classes you might ask students to write their questions and pass them forward near the end of class. Depending on the number and type of questions, you can answer them immediately, in the next class, or on the course information page.
- Periodically reserve a portion of class for discussion (15-30 minutes). See discussions
- Consider including discussion of a case study. A good case is based on real events, has elements of conflict, promotes empathy with central characters in the events, requires a decision or plan of action, and encourages students to think and take a position. You can incorporate short cases into a lecture without prior student preparation.
- Allow time for students to write a summary of the key points of a lecture. These summaries can be reviewed without grading to assess students’ understanding and you can use them to diagnose and then respond to student misconceptions.
- Use Classroom Response Systems, such as Mentimeter or “Clickers.” This technology displays students’ answers on screen to questions that you pose, allowing you to monitor students’ understanding as a whole.
4. Delivering your lecture.
In addition to public speaking skills, several other variables affect how students will receive or respond to your lectures. Here is a list of strategies that will help you deliver your explanations with oomph:
- Consider how you are dressing for class. This is especially important if you are a young faculty member concerned about establishing yourself as an authoritative figure with students. More formal attire communicates expertise and confidence in the eyes of the student, but the context also plays a role (e.g., a business school lecture vs. an art studio or a chemistry lab).
- Collect yourself before class. Some people need to relax before entering a lecture hall to “perform.” If this is an issue for you, avoid scheduling anything right before class so you can get in the right mental state.
- Break the ice. Plan to arrive to class a few minutes early and greet students as they arrive. This creates a friendly atmosphere and indicates to students that you are approachable.
- ALWAYS use a microphone. You need to make sure that all your students can hear you.
- Pace your speech. Clearly enunciate your key points, and go over them at a slower pace then you would go through an anecdote.
- Monitor your movement. Don’t be too static: leave the lectern and close the space between you and the students if possible. At the same time, do not appear frantic by pacing.
- Make eye contact with the students. This will make your presentations more effective, and will also give you a chance to monitor students’ faces for indicators of understanding, confusion, boredom, and so on. Especially if you are writing at the board, turn back to talk to the students, and make sure to turn all the way so that you are not neglecting one side of the class.
- Use hand gestures to your advantage. Research shows that the best hand gestures are those that reinforce the point you are making (e.g., illustrating tangent lines with your hands).
Other sources:
https://cft.vanderbilt.edu/guides-sub-pages/lecturing/