Vi får en del spørsmål om vi ikke kan gi «noen kjappe tips» til undervisere.
Og jeg vil jo gjerne please, men blir usikker på hvor konkrete eller generelle tipsene kan være. Dette var fryktelig vanskelig å skrive, og jeg har mange andre måter dette kunne vært grepet an, og mye som gjerne skulle vært sagt og presisert og utdypet… og plutselig hadde det blitt en bok, og de er ikke veldig kjappe. Men jeg hadde så lyst å prøve, for å komme i gang, og kanskje inspirere eller provosere flere til å bli med i diskusjonen.
Så, i beste mening, basert på Suzanne Brøgger sin smarte oppfordring «I arbeid, vennskap og kjærlighet må man aldri måle og aldri veie, men gjøre sitt aller beste.» Og det første tipset vil bli basert på dette.
1. Ta sjansen!
Fikk du en god idé? Kjente du at du ble bare LITT gira da du tenkte «kanskje jeg kan…»?
Forfølg tanken bare litt til, kanskje google litt (eller sjekk ut sidene om nettbasert undervisning), og prøv.
Jeg tror vi overtenker innimellom. Og vil du ha noen å overtenke sammen med, til å finne ut hvordan det kan gjøres helt praktisk, eller til å bli med på økta for å sikre at ting funker? Det er akkurat sånne som deg vi håper å høre fra!
2. Husk at undervisning er tilrettelegging for læring.
Du kan ikke gjøre læringsjobben for studentene og du kan ikke garantere at de forstår alt. Men du kan legge til rette for relevante aktiviteter der studentene forholder seg til stoffet på ulike måter. De skal bruke mye mer tid på emnet enn deg, og kan lære nytt stoff på mange måter, gjennom å lese, se på video og lytte. Så kan de jobbe sammen med stoffet de har lært, gjennom å arbeide med oppgaver eller å løse mer sammensatte problemer sammen.
Og studenter kan gjerne være med å produsere eller finne læringsressurser som de benytter overfor hverandre; da må de bruke utvikle kunnskapen aktivt! Og ja: Den beste undervisningen for et tema KAN være en klassisk (klassisistisk?) forelesning, men tiden du har sammen med studentene er dyrebar for begge parter.
3. Snakk med studentene.
For noen faller dette enkelt, og gruppa er lita og engasjert. Andre synes det er utfordrende, og det kan være mange studenter. Et utgangspunkt som er relevant for begge alle, er læringsutbyttebeskrivelsen. Åja, det høres tørt ut, men: Du og studentene har ETT felles mål, og det er at de skal lykkes. Og lykketheten består i at de oppnår de ferdighetene, kunnskapene og kompetansene som er beskrevet. Da kan dette være en fin mulighet til å få innsikt i studentene sine behov og kanskje utløse kreativitet: «Neste tema er … og målet er at dere skal kunne … Hva tenker dere er gode aktiviteter for å jobbe med dette?» Du må jo ikke gjøre alt de foreslår, og det kan komme noen kjempegode forslag! Og studentene setter uansett pris på å bli spurt og lyttet til.
4. Eksamen styrer verden.
Studentenes viktigste mål er å stå på eksamen, helst med god karakter. Og dette er fortsettelsen av forrige punkt: «Hvordan kan studentene få vise hvor dyktige de er, både i kunnskap, ferdigheter og kompetanse». Studentene er absolutt interessert i utvikling av innhold og læringsprosesser, slik strategien sier, og de ønsker å delta i varierte læringsaktiviteter hvor de tilegner seg teknologi for framtidens arbeidsliv. Men dersom eksamen er 4 timer skriftlig uten hjelpemidler, er det uansett kunnskap som kan gjengis skriftlig studentene BØR prioritere. Og tid de bruker på å tilegne seg andre kompetanser og å lære verktøy og arbeidsformer vil oppleves som bortkastet.
(Og på den andre siden er det for sent å komme opp med innovative eksamensformer når eksamen plutselig skal lages, hvis studentene ikke har fått erfaring med arbeidsformen gjennom semesteret. Men nå overtenker jeg! Ta vare på den spennende eksamensideen og bruk den som en underveisvurdering, så kan de lære av den?)
5. Det er verdt å gjøre en innsats for læringsmiljøet
Store norske leksikon beskriver så fint hvor viktig læringsmiljøet er: «Eit godt læringsmiljø er ein føresetnad for at elevar og studentar skal lære og utvikle seg både fagleg og sosialt.» Den ufyndigst formulerte setningen i NTNU sin strategi er også kanskje den viktigste: «Kunnskap skapes i et faglig fellesskap».
Studentene er viktige ressurser for hverandre, som gir gjensidig støtte og motivasjon for læring. Et godt læringsmiljø gir trygghet, som gir grunnlag for relasjoner, som igjen gir grunnlag for et fellesskap for læring, der. La studentene bli godt kjent, føle ansvar og omsorg for hverandre.
Det trenger ikke å være veldig avanserte grep. Vi ser at det gir trygghet og forpliktelse å la studentene arbeide i faste grupper over tid. Når jeg sier forpliktelse er også positivt, det er en viktig del av å være del av et fellesskap, og ansporer til å være forberedt faglig og bidra sosialt. Spesielt i koronaårene (nå hørtes det ut som dette er noe som skal komme med jevne mellomrom – grøss) er det fint å ha noen kjente fjes man ser igjen over tid. Sett gjerne av tid til det i undervisningen. Ti minutter med uformell moro i plenum eller faste grupper, gjerne med opplegg som ei studentgruppe har fått ansvar for (de finner på nett) kan gi overskudd som gir bedre forutsetning for læring.
Er du uenig? Er det noe du savner? Noe som burde utdypes?
Eller var det noe helt annet du tenkte skulle ligge under overskriften?
Fint! Da har vi noe å snakke videre om, og diskusjonen er i gang.
Og har du konkrete tips til hva du har gjort – da er det veldig velkomment bidrag til Lærende fellesskap!
Skriv gjerne nedenfor her, så inspirerer vi kanskje enda flere til å bli med!
Bildet er tatt av OpenClipart-Vectors fra Pixabay