De svarte skjermene

Jeg har nå fulgt en interessant debatt om De svarte skjermene under Kvalitetskonferansen til Høgskolen Innlandet.

Det slår meg at hvorvidt studentene har kameraet av eller på, er et lite spørsmål midt i en lang verdikjede, men det får mye fokus fordi underviserne opplever det som en aktiv kommunikasjon fra studentene - at det ligger noe bak at de skrur av skjermen.

Etter en del diskusjoner om dette, vil jeg mene at:

  • det er ikke så dramatisk som man kan oppfatte det
  • det er ikke nødvendigvis et aktivt valg om å skru av, men manglende mening i å skru på kameraet.
  • det viktigste er studentens læring (høres jo selvsagt ut, men altså - er det viktig for studentens læring at kameraet er på?

Og verdikjeden dette valget gjøres i er:

  • Er innholdet i undervisningsøkta relevant for at jeg står på eksamen? Hvis ja, vil jeg vurdere:
  • Er denne undervisningsøkta en god måte for meg å tilegne meg stoffet? Hvis ja, vil jeg delta og:
  • Når jeg deltar på de ulike aktivitetene i økta - er det avgjørende for læringen (både min og medstudentenes) at jeg har på kameraet? Hvis ja, vil jeg skru på kameraet.

Altså - godt valg av studentaktive undervisningsformer, KAN føre til at studentene har utbytte av å ha på kameraet. Men man kan også lære godt uten.

Hva er en fin ting å si på slutten for å få diskusjon? Jeg har noen alternativ:

  • Prove me wrong!
  • Slår jeg inn åpne dører?
  • Har du noen gode tips for å få studentene til å skru på kameraet?

addiction-1982002_640
Image by Here and now, unfortunately, ends my journey on Pixabay from Pixabay

1 Like